Det var lite musikk i Halden. Så derfor plystret jeg litt innimellom da… litt blokkfløyte i guttedagene ble det og… Min far, fred være med ham, nådde et visst nivå som pianist, av en eldre partikollega fikk jeg vite at han hadde vunnet en liten talentkonkurranse på Idd Folkets Hus, på slutten av 40-tallet eller deromkring ? Og jeg stabbet rundt som 2-3-4-åring og har minner om mennesker som kom og tok timer, og jeg husker de satt ved det svarte pianoet, ved vinduet i kortveggen av blokka..
Meg brød han seg ikke om, jeg rørte aldri en tangent, og så var han ikke hjemme mer..
Men denne historien er fin; I og med at jeg SELVFØLGELIG BLE AVVIST ( Takk Gud !! ) ved opptak Jazzlinja – 82, ble det til at jeg undersøkte mulige alternativer..Jeg ville jo spille !! Universitetet?? Der var det visst no’ musikkgreier…Men jeg måtte gjennom forberedende.. (Examen Philosophicum…) HERRE: Jeg reiste fra kjære Gry som snart skulle føde Vilde, aldri glemmer jeg henne, hun sto med trillrund mage i det øverste, ytterste hjørnevinduet i betongblokka på Aker Sykehus, fødeavdelingen, og vinket når jeg kjørte til Universitet for immatrikulering. (A l l t i d siden ser jeg opp mot det vinduet hvor hun sto og vinket, hva enten jeg kjører Hottie, Lille Gryllebil eller 31-bussen.. A l l t i d ! ) Og alltid vil jeg gjøre det, resten av livet. (Rulator.. HAHAHA)
Vel fremme på Blindern ble det å finne P-plass for den gamle Zephyren, og så var det venting… Til slutt var det min tur; immatrikulert ! Mener å huske at dokumentet var i rullet form, men husker kanskje feil… Men så bar det inn i et auditorium gitt, og vi ( jeg…) måtte utholde en endeløs utlegning, analyse, av et eller annet ord jeg har glemt nå.. I grenselandet fremmedord eller i traktene deromkring….
Jeg begynte og ane at å dille slik i et halvt år før musikkstudier ikke ville være mulig å utholde, og dette utviklet seg til konklusjon etter påfølgende deltakelse i kollokviegruppe, funderende, analyserende, evaluerende og studerende over utgytelsene i auditoriet..
Jeg gikk så derfra, satt i meg i Ford’en og konkluderte: » JEG SKAL ALDRI, ALDRI SETTE MINE BEN PÅ DETTE STED IGJEN, NOENSINNE !!»
og videre: «Nå drar jeg hjem og jobber for den lille familien min, og finner ut av musikken på egen hånd.»
SLIK SKAL DET LÅTE FRA EN KAR SOM VIL NOE HER I VERDEN !! ( jeg aner Bjørneboe’s anerkjennende nikk..)
Og dagen etter kom Vilde, Dattergull!!
Jeg må fortelle om turen til Trondhjem, turen til Jazzlinja… Det var jo med en viss forventning Gry og jeg reiste opp, det var jo det. Men det utviklet seg fort i motsatt retning, ingenting å forvente her; de tre dagene ble langdryge, det ble avsatt en knapp halvtime hver dag, og herrene konkluderte i brevs form noen dager etter: «Hvis det i hele verden kunne finnes en person som var totalt uegnet for opptak på Jazzlinjen, måtte den personen være Sjur Beckman !! Jeg hadde ikke gehør, jeg hadde ingen kunnskaper om intervall- og harmonilære og jeg eide ikke talent!!» Jeg glemmer aldri oppsynet til John Pål Inderberg; århundrers norrønt tungsinn innrammet av fullskjegg, han kunne like gjerne sittet og ristet på hodet; og Terje Bjørklunds arroganse idet han allernådigst passerte forbi; jeg var mindre enn luft, det totale ingenting. Mange år senere forstod jeg at de gjorde det de måtte; jeg hadde satt hele skolen på ende. Som de sier der oppe: «Hainn Sjur, hainn hørr’itj på nå’n!!»
(PS 1:) Brevet fra Jazzlinja er referert fritt etter hukommelsen, originalmanuskriptet er visstnok ikke å finne, altså ble det å improvisere.. (PS 2:) Et lyspunkt var å treffe Odd Magne Gridseth; vi fant tonen, koste oss med hverandres gode teknikk, og han lærte meg de første strofene av Chick Corea’s Armando’s Rhumba.
HER SER VI AHA’S DRØMMEBASSIST. DE HADDE GITT MYE FOR Å FÅ MED MEG. MEN SER VI PÅ ØYNENE, ANSIKTET.. ALLEREDE ETTER NOEN MÅNEDER HAR
GJELDSHELVETET BEGYNT Å SETTE SPOR I ET ELLERS UNGT ANSIKT. HVOR GAMMEL ER DENNE GUTTEN MED DEN TØFFE BASSEN ? 20-22 ÅR ?
NEI, DET ER EN MANN SOM SNART BLIR 31, SOM DRIKKER HJEMMEBRENT MED BEGGE HENDER, BANKENE STJELER ALT HAN KLARER Å SKRAPE SAMMEN, OG ENNÅ ER DET HELE IKKE SKIKKELIG IGANG…
SLIK ER NORGE: ET ØKONOMISK-VOLDELIG PENGEDIKTATUR..
(Nå skal DnB til Høyesterett, NAV-skandalen ruller på…)
MEN VI SELGER DØD, (olje, våpen mm) DERFOR HAR MANGE RÅD TIL Å LAGE MUSIKK ALLIKEVEL!!
ER DET IKKE FINT ??
MR. NOBODY !!
Må fortelle om den dagen jeg ble femti. Jeg var gretten og lei, selv om gutta skulle spandere middag m/gaver og greier på Aker Brygge. Men en arkitekt (kunde i Beckman Takoppdrag) sier: «Men Sjur, det er bedre å bli femti enn og ikke bli det!!»
DET LETT SKEPTISKE OG FORSTEMTE ANSIKTSUTTRYKKET SKYLDES NOK AT JEG MED 41 MOT 35 STEMMER HADDE TAPT MIN FANESAK SOM VAR Å TILLATE BRUK AV ALKOHOL PÅ SKOLEN (OGSÅ I SKOLETIDEN) JEG VISSTE DERMED AT LIVET MÅTTE FÅ EN NY RETNING; ALTSÅ MÅTTE JEG BEGYNNE OG SPILLE BASS!!
J A C O
YouTube Metheny 15/8-25
YouTube Beckman 15/8-25
JACO- en ekstremt velskrevet og gjennomarbeidet bok!!
Både Jaco og jeg fikk eksistensielle problemer som førte til avgjørende endringer; han ble far, og jeg forstod at jeg måtte spille, ikke bare lytte.. Begge var vi pluss-minus 19 år gamle.