Som Hamsun ville sagt; Pussig, ikke sant.. Jeg bladde litt i papirene forleden og der fant jeg igjen denne bortglemte henvendelsen til daværende statssekretær Svein-Ottar Sandal i Samferdselsdepartementet. ( Jeg husker jeg leverte ham papirene personlig i døren R-5, veldig så hyggelig alt..) At jeg en måned senere skulle finne ut at Cadillac Seville STS Millenium Taxi skulle startes presis midnatt årtusenskiftet ( 00:00.01.01.2000 ) visste jeg overhodet ikke da !! Haha, en kunne tro jeg ba for min syke mor. Dette poetisk realistiske innspillet handler om bransjens bedrøvelige inntektssituasjon, og om veier ut av det. Selvfølgelig skjedde intet, og intet har heller skjedd siden; de skiftende regimer preker alltid den medisin som fortsatt holder pasienten syk; flere drosjer så vi kan vente oss ihjel på hver tur.. Det som trengs er selvfølgelig et regulert antall drosjer, alle med tilslutningsplikt til en sentral, videre en optimal kommunikasjon mellom kunde og bil/sentral, samt estimater for lønnsomhet konkretisert gjennom et minimumsantall turer pr. time pr. bil, samt fornuftig regulering av kapasiteten ute, og adekvate ordninger for leie av ledig driftstid for dem som vil drive større, og dermed litt sideinntekt for oss som vil kjøre roligere, alene eller med en mann på laget innimellom. At risiko under utøvelse i altfor stor grad kan innvirke på den enkelte drosjeeiers private økonomi, må også på dagsorden.
EN DROSJE MÅ KUNNE FLØTTE SEG, SÅ JEG VISSTE FRA DAG ÈN AT JEG MÅTTE HA EN 3-400 GAMPER UNDER PANSERET, HVA MED EN MB 450 SEL, BORET TIL 6,3 MED TURBO? DETTE VAR VINTEREN – 86, ÅRENE GIKK, BYFORNYELSEN KOM, DROSJEN FORSVANT, OPPGJØRET KOM OG JAGGU DUKKET DROSJEN OPP IGJEN GITT !!
Mamma var jo journalist, og som den eneste kvinnelige sådan var hun med på å bygge opp mannsbastionen Se & Hør under den «myndige» redaktør Knut Haavik. Mamma var jo sta og gæern, men sto for en kvalitetsbasert, etterrettelig, også ofte fantasifull og innfallspreget (men kanskje innimellom litt borgerlig ) journalistikk, dette ble mye for den mer «folkelig forankrede» innretning hos den bolde redaktør, og på et tidspunkt ble det visst en slags «sluttpakke..» Vel, som en gest fikk hun et livslangt abo på Se & Hør, og utrolig nok la Bergheim Autosalg inn en brosjyre vinteren -95, og som bildet viser: Jeg så umiddelbart hvilken drosje jeg en gang skulle ha. UMIDDELBART !!!!
Min første henvendelse, pr. telefon, god og full, ca våren -96, forløp omtrent som følger: «Goddag, det er Sjur Beckman som ringer, jeg er drosjesjåfør i Oslo Taxi, og tar kontakt for å kunne danne meg et bilde av forløp og kostnader forbundet med at jeg en gang kommer til å ta ut en Cadillac Seville som drosje.» …( lang pause )…»Eh, kødder’u eller ??» «Nei, jeg regner det som absolutt forretningsmessig forsvarlig å bruke en slik bil som drosje.» ….. ( lang pause )…. «Men det blir jo Europas tøffeste drosje det !» En minneverdig samtale. Sommeren etter besøkte jeg selgeren, jeg kjørte min -63 Coupe De Ville, var pent kledd, og skjulte det faktum at jeg var en blakk, alkoholisert drosjeslusk som vela rundt i gatene 70 timer i uka..
Cadilla Seville STS Millenium Taxi ble skapt av en hel flaske Dobra vodka….På min bursdag 15/10-99 ble den kjøpt inn; jeg koste meg med mat og et glass rødvin, før jeg hygget meg ytterligere med halvparten av Dobra’n. «Gratulerer med dagen, Sjur» sa jeg og gikk til sengs. Timene gikk, ingen søvn…det ble å fortsette å drikke litt. Nytt forsøk, ingen søvn, hodet var fullstendig tomt… Jeg sto likegodt opp og drakk resten… Så: En atombombe-eksplosjon i hodet: «DU SKAL STARTE DIN CADILLAC TAXI PRESIS MIDNATT NYTTÅRSAFTEN ÅR 2000!! DU SKAL IKKE VENTE TIL DU HAR BEDRE RÅD I 2001 ELLER 2002. RETT I SENG NÅ, OG IMORGEN REKVIRERER DU NOEN KALDE PILS OG PÅBEGYNNER TELEFONENE: TAKSTMANN, FORSIKRING, BANK OSV.» Flasken var tom, og tusenårsdrosjen et faktum. (Det skal bli moro å se min etterfølger i år 3000, og i år 1000 var det vel knapt drosjer idet hele tatt…) Men hvordan i all verden skulle jeg få fullfinansiert en millionærbil som lavtlønnet drosjesjåfør?? Og jeg hadde bare 10 uker på meg… Vel, alle bankene svarte nei, unntatt den siste. som sa ja. Dette på grunn av en råtøff trønderdame som het Camilla. Jeg glemmer aldri da jeg sto mutters alene midt på Aker Brygge-torget og fikk denne telefonen: «E har fått ja, e !!» «Hva sa du???» stotret jeg: «E har fått ja, e !!» gjentok hun. Å lykke !!
Bilen ankom lovllig sent fra GM’s sentrallager i Antwerpen, i siste liten fikk jeg montert taksameter og datanlegg og sånn passe utkjørt innledet jeg det nye årtusen med min Cadillac. I årene som fulgte drev jeg bilen med overskudd, og for et eventyr det var å ha en slik arbeidsplass !!!
EN LITEN DROSJEHISTORIE, BLIR NOK FLERE..
Først; han Fischer treffer stiften i knollen !! Men det er bra med et FrP, det er en buffer opp mot en ellers mulig mer uheldig politisk situasjon, og vi får unektelig mye å le av, selv om mye ikke er det minste morsomt…. Men en gang var Herr & Fru Hagen i Cadillac’en, og Carl synes naturligvis det var stas å bli kjørt i en Seville STS. Amerikanernes fineste bil !!! Samtalen kom fort igang, og selv om jeg gikk politikken hans på klingen, mente Hagen allikevel at en kar som meg passet perfekt i Fremskrittspartiet. Jeg fremholdt da at hvis det var et parti jeg ikke skulle være med i, ja så var det nettopp Fremskrittspartiet !!! Hagen tok min totale avvisning med kledelig sportsånd, og sto til og med og vinket i døren, mens jeg ga et sveip med lyshornet. Fin stil. Fru Hagen derimot, ble så fornærmet på sin manns vegne at hun ikke hilste farvel, og nesen sto så i sky, at hennes berømte høye sveis truet med å bulke dørkarmen på Cadillac’en!! Gud hjelpe !! (Fru Hagen er også gründer og produsent av den kjente, eksklusive og meget dyre ELI-SHAKE, en shake som bare de mest velstående tar seg råd til, fex når de skal gifte seg, eller har innkassert en aksje-gevinst på 2-3 milliarder.. Den lages nemlig i biler som raser over Slottsplassen og videre ned den store trappen, og således shakes i trinnene før umiddelbar levering i utsalget krysset Karl Johans gate/Fredriks gate. )
(****)
Hmmm… Legger inn denne, kan fort gå i glemmeboka.
For mange år siden kjørte jeg biskop Gunnar Stålsett og frue fra den engelske ambassaderesidensen til Bispegården på Vinderen. Stålsett var ikledd full bispekåpe og hadde et stort og tungt gullkors (****)over brystet, staselig var det ! Underveis gir han meg VISA-kortet, men jeg repliserer fromt: «Nei takk, biskop, jeg skal få min lønn i himmelen.» «Men da kan jeg få tilbake VISA-kortet mitt da.» svarer Stålsett rolig.. UUUPS..(For et nederlag; å tynt be om vanlig oppgjør.. Min fromhet var svunnen som dugg for solen..)
Denne holdt også på å gå i glemmeboka, en prat med en gammel drosjekompis minnet meg på følgene:
På 90-tallet (etter Oslo Byfornyelse, Byfordyrelse, Byforbrytelse..) jobbet jeg hardt for idet minste å komme opp i knestående, etter seks år i skyttergravene. Jeg var ærlig, NEW DEAL, altså pakket jeg ned hjemmebrentsapparaturen («Tutta») og gikk over til kjøpebrennevin; i Oslo var det sååååå greit, Vinmonopolutsalg overalt, den daglige halvflaska var alltid innen rekkevidde og jeg gikk ALDRI (ALDRI !!) på samme pol to dager etter hverandre. Det skulle tatt seg ut; en stram taxisjåfør, korrekt uniformert komme to – 2 – dager på rad. De kunne jo tro jeg drakk ! Men på den tiden var også Trafikksjefens Etat ute i gatene, og disse folkene konkurrerte både med Mao’s Rødegardister og Stasi i effektivitet !! Jeg kunne parkere rundt hjørnet, l ø p e inn på Polet, grabbe en halv Dobra og ALLIKEVEL OPPLEVE AT ETATEN VAR I FERD MED Å SKRIVE UT ET GEBYR !!! Jeg slapp unna disse tre-fire gangene; Rasende påstod jeg at jeg hadde måttet følge passasjeren til døren, hjelpe til med å finne riktig ringeklokke osv.. Det gikk på håret, på den tiden ble det ifølge ryktene avkrevd betjentene et minimumsantall bøter hver dag; Kommunen skulle ha inn penger !
DET VAR DA JEG FASTSLO FØLGENDE: HADDE NORGE VÆRT DREVET LIKE EFFEKTIVT SOM TRAFIKKSJEFENS ETAT I OSLO KOMMUNE, HADDE VI VÆRT ET FORBILDE (SIVILISATORISK, ØKONOMISK, KULTURELT) FOR ALLE NASJONER OG ALLE MENNESKER PÅ JORDA VÅR !
EN RÅKJAPP HER, FØR JEG BLANDER EN NY EN; I JAZZKLUBBEN P 2, OM KNUT BORGE´S UUTRETTELIGE INNSATS FOR KULTURLIVET. EN TING VAR ALT DET ANDRE, MEN TENK PÅ 20 SPØRSMÅL !! OG DET VAR BARE ÉN TING AV ALT HAN GJORDE.. OG IFØLGE ANITRA ERIKSEN, BORGE’S MANGEÅRIGE SAMARBEIDSPARTNER PÅ MOLDEJAZZ, UTTALTE HAN EN GANG AT «ÅNDSEVNENE HANS VAR Å ANSE SOM UFARLIGE FOR MENNESKEHETEN.» HEHE.. VI HADDE FORTJENT KNUT BORGE BLANT OSS EN GOD STUND TIL, OG OMVENDT !!! EN GANG TRAFF JEG HAM I ENDEN AV ANTON SCHJØTHS GATE, HAN HADDE KANSKJE EN AV DE PRAKTFULLE MURVILLAENE DER; HAN LUFTET HUNDEN, OG VI KOM I PRAT. HAN KJENTE JO MAMMA OSV. HAN FORTELLER OM EN VENN SOM HAR EN BIL LIK MIN; CADILLAC SEVILLE STS. «TANDE-P, IKKE SANT?» SA JEG OG BORGE NIKKET. PÅ ET TIDSPUNKT UTTRYKKER JEG EN VISS BEKYMRING OVER MULIGHETEN AV AT EN ANNEN DROSJEEIER TAR UT EN SEVILLE STS, SLIK AT JEG MÅTTE DELE TRONEN. KNUT BORGE REPLISERER DA (PÅ MÅTEN BARE KNUT BORGE KUNNE..) «DU KAN KAN TA DET HELT MED RO. DU BLIR DEN ENESTE..» TAKK, KNUT ! (OG HAN FIKK RETT..)
Lirker inn denne: det var i de årene det gikk særlig hardt for seg, en eldre dame og nabo fremfører: «Oslo Taxi værsågod.» «Ja, det er fru Bostad her, eg vil høre om Beckman er ute og kjører ikveld?» «Ja, skal vi se…ja», Beckman er ute ikveld:»»Ja takk, da skal eg ikkje ha bil !»
Gode, gamle Wodehouse.😁 Jeg gjorde det på følgende vis: Femmere, kronestykker og femtiøringer lå i venstre lomme nede på drosjejakken, (brukte laaang tid..), tierne lå i venstre innerlomme, (brukte mer laaang tid..) I løpet av denne tiden sa fleste passasjerene; «Det er i orden, sjåfør.» «Tuuusen takk,» sa jeg fornøyd..🤭 Noen løp linen ut; femti, hundre og tohundrelappene var i lommeboka i høyre innerlomme…
Jeg jobber jo bak Slottet og hører stadig disse snerr som minner om Hottie når vi drar på.. Men det er ikke 60-120 på noen sekunder det dreier seg om, det er disse millionbilene som bråker like mye i gangfart !!!
Og jeg må lure; kan noen av disse i det hele tatt kjøre bilene sine?
Motorfestene på Cadillac’en tok kvelden etter ca 100 000 km, de er ment å vare bilens levetid..
«Hæ, har’em holdt 100 000 ??» sa gutta på Bergheim (forresten en gjeng kjernekarer) «Det er jo et under, sånn som du kjører!!!» (Disse kameratene mine hos Bergheim; for å få verkstedregningene ned så delte de timene i 10; 660,- pr.time, altså 66,- pr. 6.minutt. «Det er bare deg vi gjør dette for,» sa verksmester Rune!)
###
Må fortelle hva jeg sa til politiet den gangen de knep meg i høy fart, (vi noterer en bortimot dobling av fartsgrensen pluss rødt lys, da…) Saken var at jeg kjørte fra dem, men det var jo i beste mening, jeg visste ikke at det var en tjenestebil jeg så forsvinne der i speilet… På sjåføropplæringen i -85 lærte vi imidlertid at kjøretøy under uttrykning i særlig grad må hensyntas, så etter at jeg hadde senket farten til under fartsgrensen, og de to passasjerene hadde hylt fra seg, så jeg tilslutt blålysene, og kjørte opp på fortauet og stoppet.
Vel, det var meg de var etter, de skalv av raseri; jeg hadde jo flådd dem.. og jeg forklarer:
«Det er så jævla bra vinterbil..» (!!!) ###
De utviste skjønn, vi var tre mann ute og jobbet; en grei bot..»Fair play» sa jeg. (og mente det.)
I alle disse årene hadde jeg den høyeste gjennomsnittshastigheten i Oslo, vant alle kappkjøringer, jeg må fortelle om fire av dem: En elegant orange metallic MB 270 cdi glir opp på siden av Cadillac’en og jeg ser inn i to ildfulle øyne: Kappkjøring… Jeg la bilen i tredje gir, et gir hvor bilen ikke kvikner til før 160 km/t. Imidlertid økte avstanden for alvor når jeg nådde 200 under lokket ved Kiel-fergen. Inn mot Aker Brygge prøver han seg utrolig nok på nytt, jeg måtte opp i 140 forbi Konserthuset for å ta’n skikkelig, jeg husker jeg gled over på rødt i krysset Munkedamsveien/Haakon den VII’s gate; jeg var rett og slett redd for å drepe bremsene mine… Noen måneder etter: Jeg kjører ut fra Gamle Fornebu og ser i speilet en bil rase ut til venstre for så å passere i høy fart: Kappkjøring… Bærums raskeste drosje, en MB 320 cdi, chippet til 282 hk. Jeg tar ham igjen og drar fra i hastigheten 200 – 220 km/t. Jeg vet jeg gruser ham i bakken ned mot Maritim og Skøyen, da vil jeg ha toppfart 240-250. Imidlertid blåser taklampen min av, jeg hører et dumpt smell (bulk i bagasjeluka…) og ser taklampen hoppe og danse i speilet; FAEN, jeg må gi meg, kjøre tilbake og plukke opp restene. Selvfølgelig måtte ydmykelsen toppes: En venn og drosjekollega på vei ut av Oslo, saktner farten og brøler: «Øyh, har’u byn’t i Veivesenet eller?» Vel hjemme hadde jeg en kvart sykecognac å trøste meg med, og mens jeg banker ut den bulkede lampesokkelen pønsker jeg ut følgende skumle plan: Jeg kjøper ny sokkel, og flytter den uskadde magneten fra den gamle og til midten av den nye, således får jeg festet taklampen med 3-tre magneter!! Ikke faen om taklampa mi skal blåse av taket en gang til, nei!!! (i + – 220 km/t….) Da jeg senere forteller dette til en kompis, utbryter han: «Dø Sjur, det der er doping!!!» Hehe…
Kappkjøring 3. En mainatt får jeg tur sentrum-Nesoddtangen. I øsende regn… På vei tilbake skjer det at en kollega fyker forbi, jeg tar hintet og gir godt på. På den søkkvåte asfalten fikk Cadillac’en skrens i hver sving, jeg ga full gass på de korte rettstrekningene, mitt naturtalent for rally blomstret !! Før de skarpe svingene før marinaen i Bunnefjorden tok jeg min kollega igjen, og forbi Tusenfryd gled jeg rolig forbi i 110, jeg var seierherre. Noen minutter senere, mot Holmlia, ringte telefonen: «Bra bil du har..» «Jo takk, hyggelig.» «Eeeh… jeg hadde faen ikke trodd du skulle ta meg igjen, og jeg kan disse veiene her!!» «Du, tusen takk, skikkelig realt at du ringer og forteller, er veldig glad for komplimentet!» (Lykke!)
Kappkjøring 4. En sen nattetime henter jeg to karer som skal ha den siste drinken på London Pub. Jeg lar de få vite hvilken bil de sitter i, og drar godt på for å understreke sakens realiteter. Gutta skriker og bærer seg, mellom 70 og 100 km/t på løs nysnø, full fest!! Men jeg som hadde sett en bil i speilet, og ikke likte at jeg ikke kunne vite hva slags bil det var og hvem som kjørte… Men; ned mot Tveita, over rødt lys og videre mot Brynseng. Så pent ned til fartsgrensen, jeg hadde kjørt fra meg… Men i lyskrysset før Helsfyr så jeg blålys i speilet, ambulanse?? Jeg kjører pent inn på fortauet for å slippe blålyset forbi, men skjønner fort at det var meg de var ute etter. Det var den bilen jeg hadde sett i speilet… I politibilen sitter det to karer som skjelver av raseri: «For å si det som det er så hadde vi problemer med å ta’rei igjen assa!!» Haha, det var jeg som hadde flådd dem!! Men de utviste skjønn, jeg slapp glattcelle og vedtok en fornuftig bot. «Fair play,» sa jeg og mente det.
KJAPT HER, KLOKKA SEKS OM MORGENEN 20/11-19: JEG LESER OM NATTERAVNENES JENTETAXI I JULEBORDSUKENE ; KNALLBRA !! ROSA TAXIER MED ØYEVIPPER (!!) FRAKTET 104 JENTER TRYGT HJEM FØRSTE HELGEN, DE SLAPP TAFS&KLENG FRA MANNFOLK SOM IKKE TÅLER JULEBORD OG FRI BAR. (Men jeg må innrømme nå, nesten 20 år etter, selv om jeg ikke er helt sikker; hadde jeg likt å kjøre rosa Cadillac STS, med 305 hesters Northstar V-8 og øyevipper ??) Men nå må jeg lese videre, det er BREXIT og uføre som «tjener» for mye for fri rettshjelp, Hadia Tajik henter rådgiver fra First House (grøss..) De Gule Vestene («Les gilets jaunes») i Frankrike, Syria, kurderne på flukt…. Herre for styr !!! Godt at jeg kan kjøre taxi sju dager i uka oppi alt dette her….
TIRSDAG 21/1-20. DAG SEIERSTAD, RÅDSMEDLEM NEI TIL EU, REFERER FRA FELLESFORBUNDETS EØS-DEBATT I FJOR.
«Møtet med østeuropeiske sjåfører på dumpinglønn som tvinges til å lage mat og sove i kjøretøyene, gjør det
umulig for bransjen i Norge å konkurrere på slike vilkår. Disse sjåførene er i utgangspunktet sårbare mennesker som utnyttes på det groveste i forhold standardene vi ønsker i det norske samfunn.»
KONKLUSJONEN VAR: «Norsk transportbransje er langt på vei truet av total rasering.»
Jeg må humre litt, tenker tilbake….
DET FØRSTE JEG BESTEMTE MEG FOR, SOM NYSLÅTT DROSJEEIER MARS -98 VAR:
ALDRI, ALDRI, ALDRI MER NOEN GANG SOVE I DROSJEN !! A L D R I ! ! (Herlig…..) Jeg må humre mer, jeg tenker ennå litt lenger tilbake…
I GJELDSHELVETET UNDER OSLO BYFORNYELSE KUNNE JEG BARE OVERLEVE SOM SLAVE, ALTSÅ TOK JEG MEG TIL RETTE, PRAKTISERTE UBEGRENSET OVERTID OG BRØT ALLE KJØRE-OG HVILETIDSBESTEMMELSER. DETTE AV REN NØDVENDIGHET. FIFFIG DETTE, DET KLAFFET JO; JEG HOLDT BANKENE PÅ AVSTAND !! JEG BLE PIONÈR: EN NORSK ØSTEUROPÈER PÅ NORSK JORD !!! HAHA !!! SJEF ASS’!!!
Jeg gikk gradene opp til Cadillac’en: Først et bensinsluk av en Ford Granada 2,3, Volvo 740, noen MB 123 biler, så Peugot stasjonsvogn uten støtdempere og med manuell kasse, så en skabbete Audi 100 -85 modell, så denne Mitsubishi Galant’en, (se bildet) videre gikk det radig: MB 124 2-liters diesel, MB E220 diesel, så fra midnatt nyttårsaften år 2000: Cadillac Seville STS…
Vi hadde mye moro i Oslo Taxi, og den deilige damen var en klassiker, noe å drømme om måtte vi ha, oss slitere nederst i næringspyramiden. Nyttårsaften 2001 bestemte jeg meg; jeg skulle sette ny pers nominelt. Det ble 12 500,- innkjørt på 23 effektive timer. (Men det råeste jeg leverte var nok i 1986; 7 600,- i løpet av 32 timer effektiv kjøring.)
En passasjer sa en gang:»Du har gjort kunst av å kjøre drosje.»Han hadde rett, dette utsagnet varmer ennå!
DET ER NOE ANNET SOM VARMER OG; I ALLE ÅRENE ETTER SÅ HUSKER MANGE AV DROSJESJÅFØRENE I OSLO TAXI MEG OG CADILLAC’EN ENNÅ. SENEST I 2023: SJÅFØREN SIER NÅR JEG GÅR UT AV BILEN: «DU ER LEGENDEN DU!»
newsletter 13/3-2026: PUCH 1968 modell/MERCEDES BENZ CLS 350 cdi AMG 2011 modell!! (newsletter):
Puch UR 1944, 1968 Mod, (stage II; 80 km/h) <> Corolla -85 Mod, (original tuning..)<>The Gorgerous Millenium Taxi; CADILLAC SEVILLE STS with the famous Northstar V8; 305 BHP <> My Girlie HOTTIE
<> MB CLS 350 AMG, 2011 Mod; 265 BHP 
<> The CLS 63 AMG, 2012 Mod; BHP: Genug..
